På lørdag var jeg på konsert. Endelig startet konsertsesongen min igjen, etter noen uker uten særlig musikalsk input (bortsett fra radio/pc/mp3-spiller etc). Og endelig en tur til Kristiansands nye storstue - Kilden.
Denne gangen var det Secret Garden som var skrevet på billettene, og skal innrømme at jeg har gledet meg stort til konserten. Jeg har periodevis lyttet endel til Secret Garden, og jeg synes de har en fantastisk musikk som virkelig treffer sjela og hjerterota. De fleste av stykkene er rolige og avslappende, mens man innimellom finner noen med litt mer tempo og trøkk, gjerne inspirert av irske folketoner. Tross litt feber og virus i kroppen var jeg altså skikkelig klar for konsert! Ladet opp med en bedre middag på Pieder Ro sammen med Ann Margrete, en perfekt start!
Og hvilken konsert det ble!
Perfekte plasser på fjerde rad, god sikt, knall lyd og et oppmerksomt og engasjert publikum. Underveis kunne man nesten hørt ei knappenål falle, så stille var det i salen, mens det etter sangene nærmest var trampeklapp! Sånt blir det stemning av!
Både Rolf Løvland og Fionnuala Sherry veksler på å snakke litt mellom sangene, noe som syr det hele veldig bra sammen. De virker oppriktig glade for å være tilbake i hjembyen hvor det hele startet, og omtaler konserten som en "konserttopp i karrieren". Det må sies å være bra etter 18 år i gamet!
Rolf Løvland omtalte selv bandet som "kortreist" da han presenterte resten av gjengen. Og det er kanskje ikke så rart? Selv er han jo fra disse trakter, og det viste seg at av de 9 som da stod på scenen, så var 7 stykker fra Kristiansand og omegn. Fionnuala fra Irland og Cathrine Isaksen (vokal) fra Fredrikstad var eneste ikke-lokale. Espen Grjotheim var solist på flere av sangene, også han Sørlending (dog fra Grimstad). Ikke dårlig!
Vi fikk servert mange flotte stykker fra deres siste album "Winter Poem", og også noen gode, gamle klassikere. "Nocturne" var selvfølgelig med, og det samme var en nydelig originalversjon av "You raise me up". Gåsehud og klump i halsen forekom til stadighet, og klappingen ble bare mer og mer intens. Koste meg skikkelig! Nydelige ballader som får tankene til å fly, og som får en til å glemme hverdagen litt. Noen av sangene inneholdt litt mer tempo, og da var det en fryd å se Fionnuala leke seg med fiolinen og virkelig trå til. Sånt smitter!
Og så må det jo nevnes at det varmer et bankende "a-ha-hjerte" når a-ha's trommeslager Karl Oluf Wennerberg er med på en kveld som dette. Skal ikke så mye til...
Full pott på terningen for Secret Garden!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar