Oh dear....

Jeg har vært en tur på trening i ettermiddag, har faktisk hatt veiledningstime i helsestudio. Noen UiA studenter som trengte frivillige, og jeg hiver meg med. Kjekt å få en gjennomgang av øvelser og teknikker, tenkte denne jenta. Og så er det jo ikke allverdens jeg trener i helsestudio om dagen (blir mest spinning gitt), så greit med et spark bak. Jauda! Egentlig var jeg ganske å optimistisk mens vi gikk gjennom øvelsene, jeg fikk nyttige tips og god tilbakemelding. Og jeg følte i grunn at jeg var litt på "høgget". Yeah right! All good things come to an end. Og jenta lander med et brak. Greit, jeg visste at utfall ikke er min sterkeste øvelse (kanskje fordi jeg har unngått den så mye som mulig? Nettopp fordi jeg ikke er særlig stødig i akkurat den øvelsen...?), men ærlig talt! Snakk om total kollaps! Balansen sviktet, musklene sviktet og det gikk rett og slett helt i vasen. Jeg prøvde virkelig, jeg prøvde hardt! Og joda, jeg kom greit "ned"... Men så er det sånn at når man kjører utfall, så skal man gjerne opp igjen også. På en kontrollert måte! Oh dear... Etter omtrent 6-7 repetisjoner (tilsammen, på begge beina.. *kremt*), må jeg innse at dette rett og slett er flaut. Jeg er mer ustødig enn Bambi på isen, og lårmusklene (Quadriceps Femoris eller Firhodet knestrekker på "folkemunne") er allerede såre. Herlig! Er i sånne tilfeller man føler seg sterk og sprek... Nuvel, jeg kom meg gjennom moroa, fikk litt flere nyttige tips, og får tilsendt programmet i løpet av et par dager. Kan bli interessant! Ser for meg følgende linje:
Utfall - så mange du klarer (hvis noen overhodet)

Etter litt avsluttende svetting (ble litt trasking på tredemølla - måtte jo myke opp disse firhodete knestrekkerne igjen... Hmpf!) var det tid for HELG. Sjekket kjapt mobilen før jeg gikk i dusjen, og oppdaget at Hanne hadde forsøkt å få tak i meg. Jenta var en tur på Ikea, og lurte på om vi skulle treffes. Fikk ringt henne opp, og avtalt at vi skulle ha en liten middagsdate. Kjempekoselig! Fylt laks på Ikea er ikke helt feil (spesielt ikke når man slipper å lage middag når man kommer hjem!). Kjempekoselig med litt skravlings!

Resten av kvelden blir unnagjort i sofakroken, med håndball og Korslaget, ikke feil det heller! Ute er det "snøkuling" (er jo ikke storm, så kan vel ikke kalle det snøstorm da? Og det blir feil å kalle det "snøbris" også, for blåser da litt mer enn bris? Eller?), og da er det best med ullpledd og sofakrok.

Whoooææææ! Holdt på å glemme ettermiddagens andre (tredje? fjerde? Må jo ikke glemme utfall... eller middagen med Hanne ☺) høydepunkt! Jeg har fått BREV! Sånn konvolutt i postkassa som ikke har vindu (konvolutten altså, ikke postkassa...), og som ikke krever bekreftelse med BankID (fremdeles snakk om konvolutten - eller snarere innholdet, ikke postkassa...). Sånn konvolutt som bare er koselig, med håndskrevet brev inni! Også helt fra Egypt da mann! Janne (tidligere Pol-kollega) har nyttårsforsett - skrive gode, gammeldagse brev. Og jeg er en av de heldige utvalgte! Ooooo store glede! Foreløpig litt enveiskommunikasjon siden Janne ikke har en duganes adresse i Egypt, men jeg får ta i bruk moderne midler som FB og blogg for å takke pent. Så: TUSEN TAKK, Janne! Rett og slett stas!