Prokrastineringsrevolusjon? Destruktiv folkebevegelse?

Det måtte skje. Reaksjonene måtte komme, rett og slett. Både prokrastinering og kiwiskallspisende kollega på litt over ei uke. Ble det for mye for enkelte? Pelsspiser’n (okei, Kiwi-med-skall-spiseren, eller la oss kalle han (jepp, det er hankjønn) K for enkelhets skyld. K for Kiwi eller Kollega om du vil) har slått tilbake. Denne eposten dukket opp i innboksen min i formiddag (noe anonymisert, men ellers gjengitt ordrett og i sin helhet (jeg klarte ikke la være, K! Det MÅ rett og slett ut til folket)):

Har du startet en destruktiv folkebevegelse??

Prokrastinering sier du. IT-Manager og heavy blogger…..
A-ha på facebook??
Etter du så opplysende lærte meg et nytt ord under pels-fordøyingen i begynnelsen av uka, hever jeg øyen-pels når jeg kommer over følgende artikkel:


Bilde lånt fra Aftenposten
Gud hjelpe oss alle. Man ser hvordan det går i Tunis og Egypt når folk begynner å bevege seg i någenlunde samme retning.
Jeg frykter at dine små initiativ vedrørende folkebevegelsen mot kiwi-skall-spising og reinkarnering av prokrastinering som et begrep, er et forsøk på å undergrave og felle avdelingen og deretter hele selskapet ved å forlokke sarte sjeler inn i fristelsen for å øke hit-raten på bloggen din. (eller er det derfor du studerer helse på si? Prøver du å danne din egen kundemasse av ødelagte fortapte sjeler når TTS slottet kollapser under vekten av nye ERP-system?)
At din folkebevegelse også spres utover den ganske verden er jo også bevist.
Du har allerede tatt for deg Bergen og Oslo. London, Køben og Bali. Du tar snart for deg Roma og vatikanet (og sikkert hele den katolske verden, men paven har sett deg! Det er ikke mange dagene siden han advarte mot nettopp dette:) videre skal Karibien erobres.

(Bildet er lånt fra Aftenposten red.anm)

Fortsetter dette ender vi opp papirløse i steinalderen hele bunten. Fengslet til tastaturet hvor den eneste magre trøst er smaken av kiwi-skall som minner oss om det livet som en gang var. Med kun dine naturbilder som sier hvordan naturen er (ja jeg har sett banneren på bloggen din! Himmelen er faen ikke så blå!”). Kun dine a-ha notes på communicator (business-versjon tilsvarende Windows Live Messenger. red anm.) som innslag av kultur. Papirlaminerte knekkebrød til julemiddag og til slutt er vår bare eksistens kun knyttet opp mot en ip-adresse avhengig av utdaterte overspennigsvern som allerede synger på siste a-ha vers.
Men vi gir oss aldri!
(sitat slutt)

Hva skal man si?? Jeg har allerede tørket tårer og hikstet meg gjennom teksten, ute av stand til å yte så mange fornuftige ord. K får (første?) og siste ord (og er hjertelig velkommen tilbake ☺ )!

Med ønske om en strålende fredagskveld og helg!