Jeg har en tendens til å snakke før jeg tenker… Ikke så rent sjelden skjer det faktisk, og innimellom medfører det ymse “konsekvenser”. Stort sett relative harmløse greier (både mine kommentarer og eventuelle konsekvenser), og heldigvis stort sett positivt (de andre alternativene trenger vi ikke fokusere på *kremt* ). Og denne gangen har mine små verbale “sleivspark” endt i et par hjemmestrikkede sokker i postkassa! LYKKE! (og litt flaut…) Jeg har nemlig blitt litt kjent med Aase (og bloggen hennes Meg og mitt )via dette cyperspace vi ferdes rundt i, og hun fortalte at hun strikket sokker. Og så klarer jeg liksom å slenge ut at hun gjerne måtte sende et par til Kristiansand om hun fikk lyst. Når hun da svarer med å spørre om adressen min, så blir jeg rett og slett litt satt ut og ikke så rent lite flau over mitt verbale ønske. Men har man sagt A så får man si B, og adressen ble overbragt. Og hva finner jeg i postkassa mi i dag, etter ei helg i Froland? Et par flotte og varme sokker!! TUSEN TAKK, Aase! Du er en knupp! (og jeg synes fremdeles det er litt for galt, men er veldig fornøyd da! *ler* )
1 kommentar:
Der kan du se: noen ganger kommer det noe positivt ut av det å snakke før du tenker!! Litt flaut - ja, men det er jo ikke så galt! Nå fryser du hvetfall ikke på beina! Tusen takk for kjempegod hjelp i helga - er godt å være ferdig med en jobb som har hengt over oss en stund!!
Legg inn en kommentar