Traumatisert kredittkort...

Denne våren har gått i ett. Rett og slett. Kom hjem fra vinterens langtur, og plutselig var det planer hver eneste helg fremover. Besøk fra Hamar, besøk til Jessheim, Start-kamp, Kammerkonsert, Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland -konsert, Evita, besøk fra Oslo, besøk til Horten, besøk til Froland, besøk til Hamar, tur til Farris Bad++ Etter turen til Farris Bad begynte kalenderen å bli mer åpen igjen, ikke så mye reising, kun mindre planer. Helt til uka som var (Farris var denne helga, så jeg har akkurat kommet til enden av plan-kaoset mitt). Noen ganger faller alt bare så utrolig fint på plass:

Jeg har tenkt en stund på at jeg gjerne skulle opplevd Springsteen utenfor Norge og da for eksempel i London (fin storby, passe flytur, mye liv ++). Men har lagt tanken litt på hylla, og innsett at det får bli med drømmen. Nevnte det litt her en dag, og fikk spørsmålet tilbake om hva det var som stoppet meg. Og de heller dårlige unnskyldningene (bortsett fra den første) kom som perler på en snor:
1. Tviler på at jeg finner reisefølge - småkjipt å sitte i London alene når det ikke er konserttid
2. Må be om fri en dag fra jobb - konserten er en søndag
3. Koster jo litt...
4. Smått tungvint med flybytte (direkteflyvningene passet så dårlig)

Og vips var jeg tom for dårlige unnskyldninger... Men reisefølge betyr litt altså! Reiser man først til London så blir det gjerne et par dager, og da er det stusselig (synes jeg i alle fall) å surre rundt alene gatelangs eller sitte alene på restaurant. Som nevnt, så fortalte jeg dette altså til et par stykker, og da kommer det ganske spontant: "Jammen, VI er jo i London da!"

What? Viser det seg at det finnes kjentfolk i London på det tidspunktet jeg har lyst til å reise ned, OG de vil gjerne at jeg skal komme nedover? Jammen! Der røk plutselig mitt beste motargument, hva nå? Jo, man ringer sjefen og spør pent om å få flytte en feriedag eller avspasere en mandag. Kontraspørsmålet fra sjefen er: "Hvilken konsert skal du på nå?" Jeg flirer litt, og svarte: "Jo, altså, han spiller en konsert i London som jeg gjerne kunne tenke meg å oppleve". Sjefen flirer: "Og med han mener du selvfølgelig Bruce Springsteen?" Jaaaaaa... Selvfølgelig! (a-ha har jo gitt seg for over to år siden...). Okei, punkt 1 og 2 er løst. Og punkt 3? Er vel i bunn og grunn bare en liten snakk om prioritering (og skattepenger/feriepenger)? Et par timer senere var konsertbillett i hus, flybilletter ordnet (flybytte er jo ikke SÅ tungvint!...) og hotellrom bestilt (i samme nabolag som der mine kjære kjentfolk bor). I'm going to London! Jippi!!!

Et lite "beklager" til dere som måtte være lei av konsertskravling, reisenyheter og Bruce Springsteen, men jeg mistenker at det kommer mer...

Da jeg allikevel var godt i gang med booking av hotell, fly og konsert, fikk jeg også avtalt en helg med storfint besøk fra hovedstaden og kjøpt billetter til Carmen-oppsetningen i Fjæreheia i Grimstad. Moro! Så nå lurer jeg bare på om jeg burde vært innom Odderøya Live i sommer også? Er noen stykker fra jobb som skal på festival og høre Kim Larsen, Morten Abel og Beth Hart, og der kunne jeg jo kanskje henge meg på? Må bare se om kredittkortet slutter å skjelve først, det er relativt traumatisert nå (at eieren kan kortnummeret utenat er kanskje et lite varselsignal i seg selv? Næh, er jo bare en serie tall!).