Nytt år - og nok en gang nye muligheter

Det er noe med dette årsskiftet...
Jeg synes det er en ekstra god mulighet til å tenke litt ekstra over hva man ønsker med det nye året, hvordan drømmer skal realiseres og hvilke mål man ønsker å oppnå. Har ikke helt sansen for nyttårsforsetter, de har en lei tendens til å bli brutt og bare være midlertidige. Så nyttårsforsetter eller ei - litt små justeringer av hverdagen er sjelden feil uansett.

En av mine store synder, er forholdet mitt til en altfor god/krevende/ødeleggende "venn". En venn som har satt viljestyrken min på prøve gang på gang, som har gitt meg kortvarig glede, men også mye frustrasjon. Så jeg brukte slutten av året 2014 til å tenke gjennom dette "vennskapet", og da 2015 startet var valget enkelt. Vi var nødt til å avslutte vennskapet, i alle fall gi forholdet vårt en lang pause. Og jeg forsøkte å sette ord på følelsene mine:

Kjære Freia,

Jeg vet dette er tungt...

Og ikke den starten på året som verken du eller jeg så for oss.

Men jeg klarer ikke mer.

Vårt forhold er altfor destruktiv, og det er meg det går ut over. Hver gang!

Du er for dominerende og tar for mye plass.

Du krever full oppmerksomhet - nesten hele tida!

Du koster for mye, både tid og penger.
Jeg må stå på egne bein nå

Klare meg uten deg - se at det er mulig

Kanskje møtes vi igjen om noen uker eller måneder, og da håper jeg at vi kan klare å få til et balansert og sunt forhold.

Det som har vært er over.
Det må være over.

Du trenger ikke være redd, jeg skal ikke løpe til Minde eller Nidar - jeg er ikke ond.

Men du og jeg - vi fungerer bare ikke sammen akkurat nå.

Det blir for intenst

Du spiser meg opp psykisk - jeg svarer med å spise deg opp fysisk

 

To uker senere går det i grunn veldig greit. Har nesten ikke hatt sjokoladesug i det hele tatt, klarer meg veldig fint og kjenner jeg er veldig ferdig med Freia for øyeblikket (jada, jeg vet at våre veier sikkert krysses igjen, og det er ikke noe livslangt brudd, men akkurat nå er det riktig).  Har satt et par unntak, men ellers har jeg planer om å holde meg unna sjokoladen så lenge som mulig, kanskje til sommeren?

IQ?

Innimellom ramler man over såkalte IQ-tester av ymse slag. Enten man går aktivt inn for det ved å besøke sider som tilbyr slike tester, eller ved at det er brukt eksempler fra IQ-tester i markedsføring. Et slikt eksempel ramlet jeg over tidligere i dag, og hele oppgaven lyste mot meg fra ei webside.

(for de som måtte lure: til høyre for oppgaven var det bare noe reklameinformasjon om hva man kunne være så heldig å vinne dersom man klarte denne oppgaven, ikke noe som var direkte oppgaverelatert).

Jeg har absolutt ingen problemer med å se hvilken figur som mangler i oppgaven, MEN jeg må ærlig innrømme at jeg sliter litt med å finne ut hvilket TALL som mangler... Noen som har et forslag?

Kjære dagbok...

Kjære Dagbok.
Jeg har akkurat fylt år, og mine venner ga meg en uke med personlig 
trener i julepresang.
 
Nå er jeg i og for seg fortsatt i kjempeform, jeg spilte tross alt
fotball et par år i 20-årene, men det kan jo være morsomt å få røre litt på seg.
 
Jeg ringte til treningssenteret og bestilte tid med en personlig trener.
Jeg falt for Lars, som er en 36-årig kar som bortsett fra jobben som
personlig trener også er aerobicinstruktør og modell for
herreundertøy....!!!
 
Det er han som er grunnen til at jeg skriver det her, han ba meg
skrive dagbok for å holde orden på mine fremskritt.
Det er mandag det gjelder.....
 
Mandag:
Jeg stod opp kl. 06.00. Det var skikkelig tøft å stå opp så tidlig,
men da jeg kom til treningssenteret, der Lars ventet i resepsjonen,
ble alt helt plutselig mye lettere.
 
Lars er fantastisk! Han har blondt hår, nydelige blå øyne, brede
skuldre og et sjarmerende smil. Vi begynte med en rundtur på
treningssenteret. Lars viste meg apparatene og det første jeg måtte
gjøre var å løpe på tredemøllen.
 
Etter fem minutter tok Lars pulsen på meg, og han virket litt urolig
over hvor høy den var. Det han ikke visste var at min puls var høy på
grunn av at han stod så nært meg, jeg er jo i toppform ellers! Da vi
tok noen sit-ups pushet Lars meg og jeg kjempet og sto på, selv om jeg
var trøtt i magen etter å ha holdt den inne helt siden jeg møtte ham i resepsjonen.
 
Etter treningen nøt jeg å se på hvor smidig Lars rørte på seg da han
trente aerobicklassen sin. Jeg tenkte på at han var like flink der
inne som han var med meg.
 
Dette kommer til å bli en FANTASTISK uke!!!
 
Tirsdag:
Jeg måtte drikke to kanner kaffe for å klare å stå opp, men til slutt
var jeg utenfor døren og på vei for å trene. Lars tvang meg til å
ligge på rygg og løfte en tung jernstang i luften. Etterpå la han vekter på den også!
Bena mine kjentes som spagetti på tredemøllen, men jeg klarte en hel
kilometer.
 
Smilet jeg fikk fra Lars da jeg gikk av tredemøllen var verdt strevet.
Jeg har det kjempebra! Dette er andre dagen i mitt nye liv!
 
Onsdag:
Jeg prøvde å pusse tennene, og den eneste mulige måten var å ligge med
hodet på tannbørsten og røre munnen frem og tilbake over den. Jeg tror
jeg har fått brokk i brystmusklene.
 
Jeg klarte å kjøre bil så lenge jeg slapp å styre eller bremse. Jeg
parkerte på en handikapparkering ved treningssenteret.
 
Lars var litt ufølsom i dag, og hevdet at mine skrik forstyrret de
andre som trener på treningssenteret. Jeg har funnet ut at hans stemme
er litt for pigg for sånne tidlige morgener, og når han roper til meg
får han en nasal tone som er riktig irriterende. Jeg fikk vondt i
brystet da jeg skulle stille meg på tredemøllen, så jeg måtte bruke trappemaskinen i stedet.
 
Hvem i helvete har funnet opp en maskin som simulerer en aktivitet som
gjør heisen avleggs? Lars sa at det skulle hjelpe meg å komme i form
og øke min livsnytelse eller noe sånt. Han pratet masse annen drittprat også!!
 
Torsdag:
Lars ventet på meg med sine vampyrlignende tenner i en grimase som
skulle forestille et smil, men den stygge formen på de tynne leppene
hans avslørte ham.
Jeg kunne ikke noe for at jeg var en halvtime forsinket. Det tok meg
20 minutter bare å knyte skoene!
 
Lars tvang meg til å trene med manualer. Når han så bort, passet jeg
på å løpe og gjemme meg i garderoben. Han sendte Linda for å hente
meg, og som straff satte han meg til å ro i romaskinen!

Fredag:
Jeg hater det lille svinet! Lars er det verste menneskelignede vesen
som NOENSINNE er født på denne planeten! Idiotiske, anorektiske lille
treningsnarkomanen!
Dersom jeg klarte å røre på en eneste liten del av kroppen min uten
denne forferdelige smerten, skulle jeg slå ham i hodet med den!

Lars ville at jeg skulle jobbe med min triceps. JEG HAR INGEN TRICEPS!
Om han ikke vil ha hakk i gulvet, så burde han ikke ha gitt meg de der
(%&##¤!!) manualene, eller noe annet tyngre enn en brødskive for den del .

(Jeg er sikker på at han har lært seg dette på "Sadisthøyskolen", han
fikk sikkert en hedersbemerkelse i grenen "tilføre smerte". Jeg tror
han hater damer!).
 
Tredemøllen kastet meg av og jeg landet på en helserådgiver.
Jeg skulle ønske at jeg hadde landet på noe mykere.

Lørdag:
Lars la igjen en beskjed på telefonsvareren min i morges, i den der
ekle, såkalte pigge, gjennomtrengende toneleiet han har. Han lurte på
hvorfor jeg ikke dukket opp i dag. Lyden av stemmen hans fikk meg til
å ville slå istykker høytaleren med den første tunge gjenstand jeg
kunne få tak i, men dessverre så har jeg ikke kraft igjen til engang å
trykke på knappene på fjernkontrollen. Jeg har sett på finsk TV i elleve timer.

Søndag:
Jeg dro til kirken i dag med gratis busstransport for handikappede,
for å takke Gud for at denne uken endelig er slutt! Jeg ba også til
Gud om at mine venner til neste år velger en morsommere presang. For
eksempel en rotfylling eller en skikkelig tarmskylling.........
_______________________________________________________________________

Denne "historien" har fartet rundt i cyberspace endel år, og i dag dukket den plutselig opp igjen da jeg ryddet litt i postboksen min. Og plutselig fikk den en helt annen betydning! For nå har jo jeg etterhvert ganske mye (og god) erfaring med personlig trener, og jeg kjenner meg uten tvil igjen. Okei, jeg har aldri hatet Heidi, og det kommer jeg aldri til å gjøre (jeg har ei heller gjemt meg i garderoben, men tanken har vel kanskje streifet meg i et svakt øyeblikk...). Hun er helt herlig! Meeeen, det meste av smerten og ubehaget som beskrives i historien over kjenner jeg veldig godt til. Hadde min nest siste PT-time i går, og jeg får nå større og større problemer med å bevege meg "normalt" uten smerter. Helt utrolig hvordan det er mulig! Og i stedet for å ta siste PT-timen neste uke har vi funnet ut at fredag er en fin dag... Hvis jeg er i stand til å bevege meg innen da... 

Jeg kan forresten innrømme at jeg ikke hadde triceps i starten jeg heller (nesten ikke i alle fall...), men nå tror jeg at jeg kan ane tendensene til triceps! Så det fungerer! Jippi!! Auuu...  

Et tips er forresten å ha et par sko UTEN skolisser tilgjengelig de første par dagene etter en PT-time... 

Varm humor

Noen ganger dukker det opp gullkorn på den store verdensveven, og enkelte MÅ bare deles.
Det må nevnes at vi har trøbbel med ventilasjonsanlegget på jobb, og at innetemperaturen de siste par dagene har lagt tett på 30 grader... 



Stonehenge - sannheten

Helene gjorde meg oppmerksom på musikkvideoen til Ylvis (som jo egentlig er GENIAL - både sangen og "problemstillingen") for en drøy uke siden:



Og jeg kan ikke noe for det... Men jeg har gått og nynnet på denne sangen etterpå, og fundert litt på dette Stonehenge-greiene. Men så tok jeg turen innom Dinside.no i dag, og dermed ble jo alt så MYE klarere:

Bilde lånt fra Dinside.no

SELVFØLGELIG!!!

PR-kåt? Jeg? Linselus - igjen...

Skjønner ikke helt hvordan det er mulig jeg...
Greit, jeg er stadig med på et eller annet, liker å gå på konserter/show etc. Samtidig forsøker jeg å holde meg langt unna ymse fotografer, spesielt disse med sånne store proffkameraer. Men hjelper det? Nope! Er visst ingen tvil om hvor jeg var i går kveld...

Bildet er lånt fra fvn.no

Det som jo ikke kommer frem på bildet, er at på min høyre side sitter Ann Mari. Hun har klart kunststykket å gjemme seg! Dårlig gjort, når både Linn-Therese og jeg må blomstre i Fædrelandsvennen. Hmmmm... Jaja, jeg har i det minste bevis for at jeg var på Humorgalla med Komikameratene i går kveld, og kan også skrive under på at vi fikk oss mang en god latter.