Viser innlegg med etiketten youtube. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten youtube. Vis alle innlegg

fredag 11. oktober 2013

Dream Baby Dream

Jepp, jeg vet det. Jeg er både snål, rar og skrullete, men så er det moro også da! Jeg er bittelitt aktiv (leser mer enn jeg skriver, men det kommer da en kommentar i ny og ne)  på Twitter, myser litt rundt på Instagram og følger ulike grupper/personer på Facebook. Naturligvis en del rundt musikken til a-ha (det har jeg jo fulgt i noen år, men er litt begrenset hvor mye aktivitet det er der etter at de la opp som gruppe), og det siste drøye året også en del rundt Bruce Springsteen. Og det ER jo moro! Kommunisere litt med andre fans, stikke ei tå inn i miljøet og se hva som skjer og hvem som er der. Diskutere sanger, konserter og øyeblikk, dele bilder og opplevelser. Stas! Og så kommer det dager som denne, hvor Twitter-listen min bare tar helt av. Årsaken? Den offisielle nettsiden til Bruce Springsteen, http://brucespringsteen.net legger ut følgende tekst:

Picture borrowed from http://brucespringsteen.net

En veldig hyggelig hilsen og takk til fansen som stiller opp, følger og setter pris på konsertene og musikken. En hilsen som får fans til å føle at de faktisk betyr noe, at de blir lagt merke til og at det som oppleves er noe helt spesielt. Synes det står respekt av sånt jeg!

I tillegg har de lagt ut en ny video, Dream Baby Dream. Videoen viser klipp fra Wrecking Ball turneen, og hvilken effekt det hele har på publikum. Sterkt! Så da er det bare å skru opp volumet, lene seg tilbake og NYTE!



This is what it's all about!
Dette viser hvorfor denne jenta har blitt litt skrullete (mer skrullete? Alltid vært skrullete?), og hvor stort og sterkt det er å stå midt i en slik konsert og kjenne musikken treffe en midt i hjertet. Jeg har opplevd det før (spesielt med a-ha og Springsteen, men også på andre konserter eller hjemme i sofakroken), og håper så inderlig at jeg får oppleve det igjen - mange ganger! Verden rundt stopper opp en liten stund, man eksisterer bare her og nå. Fantastisk!

Frem til neste live-mulighet får man bare kose seg med de muligheten som er fra sofakroken, og jeg begynner allerede nå: Dream Baby Dream på tv'n! (nevnte jeg at jeg DIGGER Smart-tv'n med Youtube?)

torsdag 4. juli 2013

Hard Rock Calling

Søndag var det endelig tid for skikkelig musikalsk input igjen - rockefestival i London MÅ jo bare bli bra? Selvfølgelig når Bruce Springsteen and The E Street Band er headliner! Tok Central Line utover rundt 14:30, og fulgte mengden fra Stratford stasjon og til konsertområdet. Festivalen har tidligere vært arrangert i Hyde Park, men ble i år flyttet til Queen Elizabeth Park i Stratford, en del av OL-anlegget fra London-OL 2012. Basketball-arenaen har blitt revet, og i stedet stod der en stor konsertscene. Jeg synes hele opplegget var veldig godt organisert, det stod veivisere og viste rett vei fra stasjonen og helt frem til inngangen, og det var alltid noen i nærheten man kunne spørre. Men det fungerte i grunn ganske godt å følge mengden også, vi var jo noen stykker som skulle til samme sted...
Passerte en del av OL-bygningene på veien, selv om resten av stedet i stor grad minnet aller mest om en stor byggeplass.

 Jeg nærmer meg!

 Et stykke å gå fra undergrunnen, men klager ikke over litt bevegelse, og i alle fall ikke i dette været!

Her begynte vel følelsen virkelig å melde seg: Jeg er HER! På Hard Rock Calling, i London, her og NÅ!

Storskjermen filmer publikum. Baki der står jeg!

Nydelig vær, herlig temperatur, en god bris og masse mennesker i god stemning. Herlig!

Zac Brown Band spilte da jeg ankom konsertområdet, men må ærlig innrømme at jeg ikke husker helt hva det gikk i. Var vel stort sett i modus for å finne meg et egnet sted å tilbringe kvelden, få litt oversikt og slappe av. Neste band ut var Alabama Shakes, helt ukjente for meg, men det var slett ikke dumt. Koste meg med musikken, de skapte liv og det lød bra! Siste band ut før BSESB (jepp, sånn fancy forkortelse, men betyr altså Bruce Springsteen and the E Street Band) var The Black Crowes, og jeg måtte vel innrømme at det ikke var helt min stil. Rocket så absolutt, men ble kanskje litt voldsomt innimellom? Absolutt ikke noen tortur, men heller ikke noe "løp og kjøp" for min del. Helt greit :)

Så... ENDELIG! Kl 19:13 kom gjengen på scenen, og jeg var så absolutt klar!

Det hele startet med fullt trøkk, med "Shackled and Drawn", tross det faktum at Nils Lofgren sin gitar ikke var helt klar ved oppstart slik at vi fikk en noe lengre intro. Synes bandet og Springsteen var bittelitt ute av sync innimellom, og Springsteen virket også litt hes (småsliten?) innimellom, men det er kanskje ikke så rart med tanke på turnèplanen de har? Eller at de spilte i Paris kvelden før? Eller at de faktisk er en gjeng godt voksne folk... Uansett, ikke noe som preget konserten eller de fleste la merke til, var bare tanken som slo meg et par ganger. The Boss leverte så absolutt!




Siden konsertene i Stockholm i våres har Springsteen flere ganger spilt fulle album, både Born To Run, Darkness on the Edge of Town og Born in the USA. Under Hard Rock Calling var det vår tur, denne gangen hele Born in the USA-albumet. Utrolig kult! Det er en skikkelig gåsehudfølelse å stå midt blant 40-50.000 mennesker som synger av full hals. Under "Glory Days" og "Dancing in the Dark" fikk vi se skikkelig sjarmoffensiv fra Springsteen og Stevie, det flirte og koste seg. I stedet for å hente opp enkelte fra publikum for en dans under "Dancing in the Dark", hentet han opp sin mor (sprek dame, er jo 87 år gammel!) og danset frisk på scenen. Lillesøster Pam kom også på scenen, til publikums jubel.

Publikumsfrieriet fortsatte under "Waitin' on a Sunny Day" hvor ei jente fikk sitte på skuldrene til sjefen sjøl, og synge refrenget. Da Springsteen rakte henne mikrofonen, stoppet bandet å spille, og det ble helt stille blant publikum. Mektig! Men hun klarte det med bravur, sang refrenget og koste seg.





Da det ble tid for ekstranumre, og Springsteen ruslet ned for å hente plakat fra publikum, må jeg innrømme at jeg krysset fingrene skikkelig. Tenk om! Utrolig nok ble jeg bønnhørt, han plukket rett plakat og gikk tilbake på scenen for å spille "Jungleland" (se video fra Youtube lengre nede). En nydelig intro, en fantastisk saxofon-solo og i det hele tatt en utrolig fin sang. Legg til knall stemning, en nydelig solnedgang og ei veldig fornøyd jente, så går smilet helt rundt og gåsehuden er tilbake for fullt (jada, klump i halsen også...).

Dessverre går en slik kveld så altfor fort, og plutselig er det slutt. Bandet har takket for seg til trampeklapp, og vi kan bare krysse fingrene for at vi kanskje, kanskje får en låt til. Er det et sted det virkelig hadde gjort seg å avslutte med "Shout" eller "Twist and Shout", er det jo nettopp på rockefestival! Bruce kommer tilbake på scenen, alene og med akustisk gitar. Krysser fingrene for at vi får "Thunder Road", som han har spilt akustisk som avslutningsnumre en del ganger den siste tiden. I stedet forteller han om en tatovering han har lagt merke hos en publikummer, og sier at denne fortjener en spesiell opptreden i seg selv. Så setter han i gang med "My Lucky Day". Akustisk, rolig og flott versjon (aldri blitt spilt akustisk tidligere)! Overraskende, men veldig kult!

29 sanger - 3 timer, årets tredje BSESB-konsert er over. VELDIG glad for at jeg fikk være her!
Et godt stykke frem til scenen fra der jeg stod, men det var sannelig et godt stykke bakover også... Ikke for trangt, og god sikt til begge storskjermene (som gjerne kunne vært større) og fikk litt glimt av scenen innimellom også, så var godt fornøyd. Og kanskje aller viktigst, lyden var ganske bra der jeg stod!

Solnedgangen var virkelig vakker, og spesielt rundt tiden da Jungleland ble spilt. Eller var det kanskje bare meg som la ekstra merke til den akkurat da?

Kveldens setlist 30.06.2013:

Shackled and Drawn
Badlands
Prove It All Night
Johnny 99 (sign request)
Reason to Believe (sign request)
Atlantic City
Wrecking Ball
Death to My Hometown

(Born in the U.S.A album)
Born in the U.S.A.
Cover Me
Darlington County
Working on the Highway
Downbound Train
I'm on Fire
No Surrender
Bobby Jean
I'm Goin' Down
Glory Days
Dancing in the Dark
My Hometown

Waitin' on a Sunny Day
Lonesome Day
The Rising
Light of Day

Encore:
Jungleland (sign request)
Born to Run
Tenth Avenue Freeze-Out
American Land

Encore 2:
My Lucky Day (solo Acoustic)

The End...

Jungleland - Hard Rock Calling 2013


My Lucky Day - akustisk avslutningsnummer - Hard Rock Calling 2013


My Hometown - Hard Rock Calling 2013


Omtaler:
Hard Rock Calling
The Independent
London Evening Standard
The Telegraph
BruceSpringsteen.net (bla nedover til rett dato/konsert)
Backstreets.com (bla nedover til rett dato/konsert)






mandag 13. mai 2013

Out in the Street

Blu-ray fra konserten i Hyde Park 2009 er kjøp, og sett to ganger allerede (at man også i den forbindelse måtte kjøpe seg blu-ray hjemmekinoanlegg er bare en liten tilleggsopplysning). Og årsaken til at jeg måtte ut og kjøpe blu-ray, var denne:



Jeg er hekta - IGJEN

mandag 14. november 2011

Stonehenge - sannheten

Helene gjorde meg oppmerksom på musikkvideoen til Ylvis (som jo egentlig er GENIAL - både sangen og "problemstillingen") for en drøy uke siden:



Og jeg kan ikke noe for det... Men jeg har gått og nynnet på denne sangen etterpå, og fundert litt på dette Stonehenge-greiene. Men så tok jeg turen innom Dinside.no i dag, og dermed ble jo alt så MYE klarere:

Bilde lånt fra Dinside.no

SELVFØLGELIG!!!

lørdag 6. august 2011

En stille periode…

Bloggingen kommer i bakre rekke av og til, det bare blir slik. Ferien ble ikke som forventet/ønsket, og nå må man bare ta en dag av gangen.

Tir na Noir betyr ekstra mye disse dagene...


Akkurat nå nekter jeg å forholde meg til at klokka ringer 05:45 på mandag… Trenger ferie!!

torsdag 14. juli 2011

Ken Lee - tulibu dibu douchoo


Av en eller annen mystisk årsak har gått rundt og nynnet på denne galskapen i dag. Feriemodusen som slår inn? Det er rett og slett en helt fantastisk "klassiker"!!

mandag 20. desember 2010

Josef

Har kommet over et opptak av Ole Paus sin fortelling om Josef, og tenkte jeg skulle dele den her. Koselig "vri" på juleevangeliet synes jeg!


Og når vi først er inne på Josef, så lest jeg denne fra barnemunn i dag:
"Josef ble far til Jesus Kristiansen i en grisebinge uten at noen visste om det. Først visste han det ikke selv engang. Til slutt fikk han vite det av en engel som tilfeldigvis fløy forbi..."

Nærmer seg jul med stormskritt, og jeg koser meg i heimen. Fått gjort litt rent i dag, samt ryddet litt, og nå er det sofasløving. Godt med noen rolige dager før juledagene setter inn :)

4. mandag i advent (hvorfor er det bare fokus på disse søndagene?), og i morra kveld snur sola! Da går det mot lysere tider :)