lørdag 13. juli 2013

Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriels Skatt

De kulturelle mulighetene er nærmest uendelige, og spranget er stort. Men så lenge man er allsidig og positiv, så er det utrolig hva man får med seg. Et bittelite sprang fra Hard Rock Calling til Kaptein Sabeltann - men begge deler resulterte i SUPRE kvelder!

Fikk lov til å være med Daniella med familie på show i går, og koste meg nok minst like mye som de som var 25-30 år yngre (Whæææ!! Er jeg SÅ gammel??).

Eneste utfordring? Holde seg våken frem til showstart. Showet starter kl 23, og varer ca halvannen time. Så absolutt verdt å holde ut, det blir en helt magisk stemning når mørket senker seg. En liten middagslur for de eldste, og et par timer på øyet for de yngste tidlig på kvelden er nok ikke feil, det krever sin pirat med så sen kveld. Jeg slumret en liten time på verandaen etter jobb, og var veldig klar da klokka nærmet seg 23.

Utenfor inngangen vrimlet det av miniutgaver av Kaptein Sabeltann og Langemann. Det var søte små Sunniva-er, mammaer med lapp over øyet og pappaer med Sabeltann-tørkle på hodet. Da jeg fikk øye på en far med sjørøvertørkle på hodet OG Bruce Springsteen t-skjorte kjente jeg at HER kan jeg nok finne meg skikkelig til rette. Vi er flere i samme båt! ;-)

 Alt er klart, vi venter i spenning på at "Den Sorte Dame" skal komme seilende inn til kai. Vi befinner oss nå i Abra Havn (i følge historien), senere endres kulissene til Kjuttaviga.

 Fantastiske skuespillere/dansere laget et solid show! Og det blir stadig litt mørkere...


 Selveste kapteinen har ankommet!

Den Sorte Dame forlater Abra Havn for å dra til Kjuttaviga der kartet forteller at Grusomme Gabriels Skatt befinner seg. Mens skipet seiler ut "kanalen" endrer kulissene seg slik at vi plutselig har forflyttet oss til Kjuttaviga vi også.

Den Sorte Dame kan skimtes i det fjerne, og skipets tidligere kokk, "Skalken" kommer padlende over bukta i ei tønne. Sabeltann var ikke så veldig fornøyd med menyen, som blant annet bestod av sprengt rotte (med innlagte pyro-effekter).

Fotografen forsøkte å få til et bra bilde da Den Sorte Dame lå med bredsida til. I samme øyeblikk fyrte de av kanonen... Det smalt gitt!

Røyk, kanondrønn og magisk stemning. Mørket har senket seg og Kapteinen nærmer seg skatten.

Etter flere interessante forsøkt på å lese kart og telling av skritt fra både Pelle og Pysa, er det til slutt Pinky som må ta ansvar. HER skal altså skatten ligge. Kjuttavigas forskremte beboere står i bakgrunnen og følger med, mens Glade Gorm kommer snikende fra venstre.

Plutselig kommer Grusomme Gabriels spøkelse opp av vannet, og selv Kaptein Sabeltann blir redd (det eneste han er redd for er spøkelser...). Flotte effekter, mørket har senket seg fullstendig, og kvelden føles magisk.

Er redd bildene ikke yter forestillingen og effektene rettferdighet, men jeg forsøkte i alle fall! Mørkt og lang avstand er en utfordring gitt.

Med kunstige tåkeskyer forsvinner Den Sorte Dame inn i natten og kveldens/nattens forestilling er over.

Lurer du på om Sabeltann fant skatten? Hva som skjedde med Grusomme Gabriels spøkelse? Hvem er egentlig Glade Gorm (eller var det Halte Orm? ;) ). Da er det bare en ting å gjøre - se forestillingen!

Må innrømme at jeg koste meg skikkelig, satt og smilte store deler av forestillingen og sang med på sanger jeg kunne og sanger jeg ikke kunne. Stemning rett og slett! Har nok ikke gjort dette for siste gang...

Og til de som måtte lure: Daniella lånte ut (okei, det var vel egentlig guttene) både hatter og sverd til oss voksne slik at vi også skulle gli rett inn i miljøet.

Apropos sprang i kulturelle begivenheter: Kan se ut til at det blir Start-kamp på Sør Arena i ettermiddag, og om ei uke venter opera når vi skal se Carmen i Fjæreheia. Ingenting å si på spennet! :) Gleder meg!

torsdag 4. juli 2013

Hard Rock Calling

Søndag var det endelig tid for skikkelig musikalsk input igjen - rockefestival i London MÅ jo bare bli bra? Selvfølgelig når Bruce Springsteen and The E Street Band er headliner! Tok Central Line utover rundt 14:30, og fulgte mengden fra Stratford stasjon og til konsertområdet. Festivalen har tidligere vært arrangert i Hyde Park, men ble i år flyttet til Queen Elizabeth Park i Stratford, en del av OL-anlegget fra London-OL 2012. Basketball-arenaen har blitt revet, og i stedet stod der en stor konsertscene. Jeg synes hele opplegget var veldig godt organisert, det stod veivisere og viste rett vei fra stasjonen og helt frem til inngangen, og det var alltid noen i nærheten man kunne spørre. Men det fungerte i grunn ganske godt å følge mengden også, vi var jo noen stykker som skulle til samme sted...
Passerte en del av OL-bygningene på veien, selv om resten av stedet i stor grad minnet aller mest om en stor byggeplass.

 Jeg nærmer meg!

 Et stykke å gå fra undergrunnen, men klager ikke over litt bevegelse, og i alle fall ikke i dette været!

Her begynte vel følelsen virkelig å melde seg: Jeg er HER! På Hard Rock Calling, i London, her og NÅ!

Storskjermen filmer publikum. Baki der står jeg!

Nydelig vær, herlig temperatur, en god bris og masse mennesker i god stemning. Herlig!

Zac Brown Band spilte da jeg ankom konsertområdet, men må ærlig innrømme at jeg ikke husker helt hva det gikk i. Var vel stort sett i modus for å finne meg et egnet sted å tilbringe kvelden, få litt oversikt og slappe av. Neste band ut var Alabama Shakes, helt ukjente for meg, men det var slett ikke dumt. Koste meg med musikken, de skapte liv og det lød bra! Siste band ut før BSESB (jepp, sånn fancy forkortelse, men betyr altså Bruce Springsteen and the E Street Band) var The Black Crowes, og jeg måtte vel innrømme at det ikke var helt min stil. Rocket så absolutt, men ble kanskje litt voldsomt innimellom? Absolutt ikke noen tortur, men heller ikke noe "løp og kjøp" for min del. Helt greit :)

Så... ENDELIG! Kl 19:13 kom gjengen på scenen, og jeg var så absolutt klar!

Det hele startet med fullt trøkk, med "Shackled and Drawn", tross det faktum at Nils Lofgren sin gitar ikke var helt klar ved oppstart slik at vi fikk en noe lengre intro. Synes bandet og Springsteen var bittelitt ute av sync innimellom, og Springsteen virket også litt hes (småsliten?) innimellom, men det er kanskje ikke så rart med tanke på turnèplanen de har? Eller at de spilte i Paris kvelden før? Eller at de faktisk er en gjeng godt voksne folk... Uansett, ikke noe som preget konserten eller de fleste la merke til, var bare tanken som slo meg et par ganger. The Boss leverte så absolutt!




Siden konsertene i Stockholm i våres har Springsteen flere ganger spilt fulle album, både Born To Run, Darkness on the Edge of Town og Born in the USA. Under Hard Rock Calling var det vår tur, denne gangen hele Born in the USA-albumet. Utrolig kult! Det er en skikkelig gåsehudfølelse å stå midt blant 40-50.000 mennesker som synger av full hals. Under "Glory Days" og "Dancing in the Dark" fikk vi se skikkelig sjarmoffensiv fra Springsteen og Stevie, det flirte og koste seg. I stedet for å hente opp enkelte fra publikum for en dans under "Dancing in the Dark", hentet han opp sin mor (sprek dame, er jo 87 år gammel!) og danset frisk på scenen. Lillesøster Pam kom også på scenen, til publikums jubel.

Publikumsfrieriet fortsatte under "Waitin' on a Sunny Day" hvor ei jente fikk sitte på skuldrene til sjefen sjøl, og synge refrenget. Da Springsteen rakte henne mikrofonen, stoppet bandet å spille, og det ble helt stille blant publikum. Mektig! Men hun klarte det med bravur, sang refrenget og koste seg.





Da det ble tid for ekstranumre, og Springsteen ruslet ned for å hente plakat fra publikum, må jeg innrømme at jeg krysset fingrene skikkelig. Tenk om! Utrolig nok ble jeg bønnhørt, han plukket rett plakat og gikk tilbake på scenen for å spille "Jungleland" (se video fra Youtube lengre nede). En nydelig intro, en fantastisk saxofon-solo og i det hele tatt en utrolig fin sang. Legg til knall stemning, en nydelig solnedgang og ei veldig fornøyd jente, så går smilet helt rundt og gåsehuden er tilbake for fullt (jada, klump i halsen også...).

Dessverre går en slik kveld så altfor fort, og plutselig er det slutt. Bandet har takket for seg til trampeklapp, og vi kan bare krysse fingrene for at vi kanskje, kanskje får en låt til. Er det et sted det virkelig hadde gjort seg å avslutte med "Shout" eller "Twist and Shout", er det jo nettopp på rockefestival! Bruce kommer tilbake på scenen, alene og med akustisk gitar. Krysser fingrene for at vi får "Thunder Road", som han har spilt akustisk som avslutningsnumre en del ganger den siste tiden. I stedet forteller han om en tatovering han har lagt merke hos en publikummer, og sier at denne fortjener en spesiell opptreden i seg selv. Så setter han i gang med "My Lucky Day". Akustisk, rolig og flott versjon (aldri blitt spilt akustisk tidligere)! Overraskende, men veldig kult!

29 sanger - 3 timer, årets tredje BSESB-konsert er over. VELDIG glad for at jeg fikk være her!
Et godt stykke frem til scenen fra der jeg stod, men det var sannelig et godt stykke bakover også... Ikke for trangt, og god sikt til begge storskjermene (som gjerne kunne vært større) og fikk litt glimt av scenen innimellom også, så var godt fornøyd. Og kanskje aller viktigst, lyden var ganske bra der jeg stod!

Solnedgangen var virkelig vakker, og spesielt rundt tiden da Jungleland ble spilt. Eller var det kanskje bare meg som la ekstra merke til den akkurat da?

Kveldens setlist 30.06.2013:

Shackled and Drawn
Badlands
Prove It All Night
Johnny 99 (sign request)
Reason to Believe (sign request)
Atlantic City
Wrecking Ball
Death to My Hometown

(Born in the U.S.A album)
Born in the U.S.A.
Cover Me
Darlington County
Working on the Highway
Downbound Train
I'm on Fire
No Surrender
Bobby Jean
I'm Goin' Down
Glory Days
Dancing in the Dark
My Hometown

Waitin' on a Sunny Day
Lonesome Day
The Rising
Light of Day

Encore:
Jungleland (sign request)
Born to Run
Tenth Avenue Freeze-Out
American Land

Encore 2:
My Lucky Day (solo Acoustic)

The End...

Jungleland - Hard Rock Calling 2013


My Lucky Day - akustisk avslutningsnummer - Hard Rock Calling 2013


My Hometown - Hard Rock Calling 2013


Omtaler:
Hard Rock Calling
The Independent
London Evening Standard
The Telegraph
BruceSpringsteen.net (bla nedover til rett dato/konsert)
Backstreets.com (bla nedover til rett dato/konsert)






onsdag 3. juli 2013

London

Jeg skrev i mitt forrige blogginnlegg om mitt traumatiserte kredittkort og en viss London-tur. Vel, plutselig var jo datoen her! Fredag (28. juni) dro jeg til Kjevik etter jobb og plutselig gikk turen til London. Hurra!

Ble litt forsinket fra Kjevik, og også litt forsinka fra Gardermoen, men til slutt landet jeg på Heathrow. Tok Heathrow Express fra flyplassen til Paddington, og taxi derfra til hotellet. Effektivt og greit. Fikk sjekket inn på hotellet (Palace Court Hotel i Bayswater. Kort oppsummert ang hotellet: vond seng, fjerde etasje - smal trappegang - ingen heis, men ellers ok, og sentralt lokalisert), satt fra meg kofferten, kontaktet Hilde og Aase og vi ilte av sted for å få oss litt mat. Kjempekoselig med kjentfolk i London, ble masse skravling, grei mat og gode latterkuler (synes vi fikk noen smårare blikk fra nabobordene - skjønner ikke det?). Aase og Hilde skulle være i London i over ei uke, og tok seg VELDIG godt av denne sørlandsjenta som kom ramlende. Vi har spist frokost på kafè for å kunne spise sammen, vi har fartet rundt i Londons undergrunnsystem så jeg skulle få litt trening i sånn avansert kollektivtrafikk (kommer tross alt fra Froland - ikke mye undergrunn der!) og hatt det utrolig trivelig. Supert reisefølge!

Lørdag var det tid for å utforske nabolaget litt, og turen gikk til markedet i Portobello Road (Notting Hill). Et mylder av mennesker, boder, butikker, lukter og smaker, og skikkelig artig!

Fargerike og flotte hus langs veien

Ikke så lett å få fine bilder av omgivelsene når det vrimler av folk, men det blir som det blir.

Har litt igjen før jeg nærmer meg pyntingen til disse balkongene gitt...  

Tynt skydekke første del av dagen, men etter hvert ble det erstattet av fin, blå himmel. Herlig!

Rekens skjulte egenskaper?


Det ble noen timers rusling, et par tre kafèturer, litt handling (okei, Hilde og Aase handlet litt, jeg hadde mer enn nok med å bare kikke og kose meg - er jo litt handicappet når det kommer til shopping...). Men skikkelig trivelig! På ettermiddagen tok vi en liten tur til hotellet før vi vendte kursen mot Regent's Park. Kvelden skulle nemlig by på Pride & Prejudice (Stolthet og Fordom) i Regent's Park Open Air Theatre. Med tilhørende middag og i fantastiske omgivelser ble det en utrolig fin kveld! Anbefales virkelig dersom turen går til London og man har lyst på et kulturelt innslag. Middag er ikke nødvendig, man kan godt ta piknik i nydelige omgivelser eller bare nyte litt å drikke før forestillingen. Stas!
På vei mot teateret gikk vi forbi en flott rosehage i full blomst.

Den ene nydeligere enn den andre, men ikke spør hva de het... 




Okei, kanskje ikke rose (eller?), men var flott da!





På tide å forlate rosene for å finne teateret og gjøre oss klare til middag. En ganske anonym inngang, men veldig fint laget på innsiden. Usjenert, grønt og trivelig. Og passe uformelt/uhøytidelig.
Restauranten hvor vi spiste 3-retters middag. Forrett og hovedrett før forestillingen, dessert i pausen.

Beef Wellington til hovedrett

Amfiet/scenen før forestillingen. Fotoforbud, men måtte jo snike et lite bilde...
 
Eller to... Scenen etter forestillingen, det har blitt mørkt og stemningsfullt! 

Søndag dro vi en tur til Covent Garden for litt vimsing i butikker, rusling gatelangs og kikket på livet. Utrolig koselig bydel, med masse folk (men ikke fullstendig kaos), store mengder butikker av ymse slag, marked, ++ Kosa meg! En sen lunsj/tidlig middag på vietnamesisk restaurant i Soho før jeg fant undergrunnen og satte kursen mot Stratford - tid for festival!

søndag 26. mai 2013

Traumatisert kredittkort...

Denne våren har gått i ett. Rett og slett. Kom hjem fra vinterens langtur, og plutselig var det planer hver eneste helg fremover. Besøk fra Hamar, besøk til Jessheim, Start-kamp, Kammerkonsert, Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland -konsert, Evita, besøk fra Oslo, besøk til Horten, besøk til Froland, besøk til Hamar, tur til Farris Bad++ Etter turen til Farris Bad begynte kalenderen å bli mer åpen igjen, ikke så mye reising, kun mindre planer. Helt til uka som var (Farris var denne helga, så jeg har akkurat kommet til enden av plan-kaoset mitt). Noen ganger faller alt bare så utrolig fint på plass:

Jeg har tenkt en stund på at jeg gjerne skulle opplevd Springsteen utenfor Norge og da for eksempel i London (fin storby, passe flytur, mye liv ++). Men har lagt tanken litt på hylla, og innsett at det får bli med drømmen. Nevnte det litt her en dag, og fikk spørsmålet tilbake om hva det var som stoppet meg. Og de heller dårlige unnskyldningene (bortsett fra den første) kom som perler på en snor:
1. Tviler på at jeg finner reisefølge - småkjipt å sitte i London alene når det ikke er konserttid
2. Må be om fri en dag fra jobb - konserten er en søndag
3. Koster jo litt...
4. Smått tungvint med flybytte (direkteflyvningene passet så dårlig)

Og vips var jeg tom for dårlige unnskyldninger... Men reisefølge betyr litt altså! Reiser man først til London så blir det gjerne et par dager, og da er det stusselig (synes jeg i alle fall) å surre rundt alene gatelangs eller sitte alene på restaurant. Som nevnt, så fortalte jeg dette altså til et par stykker, og da kommer det ganske spontant: "Jammen, VI er jo i London da!"

What? Viser det seg at det finnes kjentfolk i London på det tidspunktet jeg har lyst til å reise ned, OG de vil gjerne at jeg skal komme nedover? Jammen! Der røk plutselig mitt beste motargument, hva nå? Jo, man ringer sjefen og spør pent om å få flytte en feriedag eller avspasere en mandag. Kontraspørsmålet fra sjefen er: "Hvilken konsert skal du på nå?" Jeg flirer litt, og svarte: "Jo, altså, han spiller en konsert i London som jeg gjerne kunne tenke meg å oppleve". Sjefen flirer: "Og med han mener du selvfølgelig Bruce Springsteen?" Jaaaaaa... Selvfølgelig! (a-ha har jo gitt seg for over to år siden...). Okei, punkt 1 og 2 er løst. Og punkt 3? Er vel i bunn og grunn bare en liten snakk om prioritering (og skattepenger/feriepenger)? Et par timer senere var konsertbillett i hus, flybilletter ordnet (flybytte er jo ikke SÅ tungvint!...) og hotellrom bestilt (i samme nabolag som der mine kjære kjentfolk bor). I'm going to London! Jippi!!!

Et lite "beklager" til dere som måtte være lei av konsertskravling, reisenyheter og Bruce Springsteen, men jeg mistenker at det kommer mer...

Da jeg allikevel var godt i gang med booking av hotell, fly og konsert, fikk jeg også avtalt en helg med storfint besøk fra hovedstaden og kjøpt billetter til Carmen-oppsetningen i Fjæreheia i Grimstad. Moro! Så nå lurer jeg bare på om jeg burde vært innom Odderøya Live i sommer også? Er noen stykker fra jobb som skal på festival og høre Kim Larsen, Morten Abel og Beth Hart, og der kunne jeg jo kanskje henge meg på? Må bare se om kredittkortet slutter å skjelve først, det er relativt traumatisert nå (at eieren kan kortnummeret utenat er kanskje et lite varselsignal i seg selv? Næh, er jo bare en serie tall!).

mandag 13. mai 2013

Out in the Street

Blu-ray fra konserten i Hyde Park 2009 er kjøp, og sett to ganger allerede (at man også i den forbindelse måtte kjøpe seg blu-ray hjemmekinoanlegg er bare en liten tilleggsopplysning). Og årsaken til at jeg måtte ut og kjøpe blu-ray, var denne:



Jeg er hekta - IGJEN

onsdag 1. mai 2013

The BOSS

Fredag 27. juli 2012 skrev jeg en liten oppsummering etter min første konsert med selveste Bruce Springsteen. I det innlegget finner man blant annet følgende setning:
"En ting er sikkert. Når Bruce kommer tilbake til Norge, så SKAL jeg på konsert igjen!"

Høsten kom og gikk, julen nærmet seg og plutselig dukket det opp meldinger på den store verdensveven om at sjefen sjøl er på vei tilbake til Norge! Ny runde med konserter i Europa (fremdeles Wrecking Ball-tour), og den skal starte i Norge! Helt utrolig at han kommer tilbake etter kun få måneder, og billetter måtte sikres. Hovedkonserten ble lagt ut for salg, og etter hvert var billetter til 30.april sikret. Konserten ble utsolgt på under 20 minutter, så det var jo dermed verdt å håpe på at det ble satt opp ekstrakonsert. Jenta ble bønnhørt, og jeg klarte også få tak i billetter til ekstrakonserten 29.april. Stor lykke!





Endelig, på mandag var jeg klar utenfor Telenor Arena halvannen time før dørene skulle åpne. Veldig klar! Og hvilken kveld!

Først blir vi overrasket ved at sjefen sjøl står på scenen da vi kommer inn på arenaen! Kun Bruce og en gitar, fantastisk stemning! Fire akustiske låter spilles før han rusler av scenen for en times pause før konserten virkelig skal i gang. Knallstart på kvelden!

En time senere kommer hele E-Street Band på scenen, og Steven Van Zandt får sin helt egen entrè og starter kvelden med "My Kind of Town". Overraskende og veldig kult! Little Steven is back! (etter nærmere 5 måneders pause fra konsertlivet mens innspillingen av ny sesong av Lillyhammer har pågått). Stas!

Musikalsk så kvelden omtrent slik ut:

Pre-show Acoustic by Bruce:
1. This Hard Land
2. All That Heaven Will Allow
3. The Fever
4. Growin’ Up

Setlist 29.04.2013
1. My Kind of Town (Frank Sinatra cover sung by Stevie for Lillyhammer)
2. Two Hearts
3. No Surrender
4. Badlands
5. Better Days
6. We Take Care Of Our Own
7. Wrecking Ball
8. Death to My Hometown
9. Hungry Heart
10. Spirit In The Night
11. The E Street Shuffle
12. Follow That Dream (Elvis Presley cover - tour premiere)
13. The River
14. Prove It All Night (’78)
15. She’s The One
16. Pay Me My Money Down
17. Darlington County
18. Shackled And Drawn
19. Waitin’ On A Sunny Day
20. The Rising
21. Lonesome Day
22. Thunder Road

23. For You (solo piano)
24. Born In The USA
25. Born To Run
26. Dancing In The Dark
27. Tenth Avenue Freeze-Out

Totalt nesten 3 timer, god stemning og jeg var kjempefornøyd! Mye kjente sanger og høy allsangfaktor for min del. Publikum kunne gjerne vært litt mer engasjerte i perioder (det hele bar kanskje litt preg av at dette var ekstrakonserten? Jeg er usikker), men jeg hadde en helt super kveld. Med såre føtter, stive legger, øm rygg og et stort smil om munnen var det tid for å finne hotellrommet og lade opp til en ny dag.

Tirsdag ( i går) var jeg igjen klar for en solid konsertopplevelse, og gledet meg stort! Beina var fremdeles småslitne etter drøye 6 timer med kø-ståing, konsert-ståing og trasking på mandag, men egentlig føltes formen mye bedre enn fryktet. Var bare å finne min plass i køen drøye halvannen time før estimert tid for innslipp, klar for nye sprell!

Setlist 30.04.2013
1. Leap of Faith (tour premiere)
2. The Promised Land
3. Downbound Train
4. Cover Me
5. Out In The Street
6. We Take Care of Our Own
7. Wrecking Ball
8. Death To My Hometown
9. Spirit In The Night
10. Saving Up ( Sign Request )
11. Atlantic City
12. Murder Incorporated
13. Johnny 99
14. Working On The Highway
15. Open All Night
16. Shackled And Drawn
17. Waiting On A Sunny Day
18. The Rising
19. Badlands
20. Land Of Hope And Dreams

21. The Promise (solo piano)
22. Born In The USA
23. Born To Run
24. Ramrod
25. Dancing In The Dark
26. Tenth Avenue Freeze-out
27. Shout (The Isley Brothers cover)

WOW! En fantastisk konsert!! En del låter var ganske ukjente for meg, men koste meg stort uansett! Synger med på de jeg kan, og nynner og synger litt på de jeg ikke kan også. Akkurat slik det skal være! Publikum var skikkelig med, Bruce rocket og E Street Band gjorde festen perfekt! En sånn fest man håper aldri skal ta slutt...



Og til de som måtte lure. Nei, det er ikke kjedelig med to konserter på rad med Bruce Springsteen! Over halvparten av låtene er byttet ut og det blir to veldig ulike konsertopplevelser. Kunne godt fått med meg en til jeg... *kremt* Så da får jeg vel bare begynne å krysse fingrene for at han kommer tilbake snart?

Linker til litt artikler og videoer fra media fra begge dagene:
Utdrag fra konserten 29.04.2013 (videoklipp fra vgtv - 12 minutter - Anbefales!)
Utdrag fra konserten 30.04.2013 (videoklipp fra dbtv - 12 minutter - Anbefales!)
Bruce Springsteen - Better Days (videoklipp fra dbtv)
Norge har kidnappet Little Steven - My Kind of Town (videoklipp fra dbtv)
Bruce Springsteen - Growin' Up (akustisk før konserten - videoklipp fra Youtube)
Bruce Springsteen - soundcheck før konserten (videoklipp fra Aftonbladet.se)
Intro til Saving Up (videoklipp fra Youtube)
Promised Land utdrag (videoklipp fra dbtv)
The Promise (videoklipp fra Youtube)

Opprinnelig "setlist" 30.04 (artikkel fra db.no)
Den gamle mannen og menneskehavet (konsertanmeldelse 30.04 fra db.no)
Konsertanmeldelse VG 29.04
Konsertanmeldelse VG 30.04
Bilder fra konserten 30.04 (fra vg.no)
Bilder fra konsertene (fra db.no)
Intervju i forbindelse med pressekonferanse (fra vg.no)
Bruce Springsteen sørget for jubelbrus i Oslo (artikkel og bilder fra tv2.no)
Oslo 30-04-13 (setlist og videoer fra Springsteen.net)
Oslo 29-04-13 (setlist og videoer fra Springsteen.net)
Backstreets.com (artikler, bilder og linker til videoer. Scroll til rett innlegg, får ikke linket direkte...)