Det måtte komme, årets (og vinterens) første nærkontakt med underlaget. Skulle bare børste snø av bakruta på bilen i går kveld etter trening, da beina plutselig forsvant. Plutselig lå jeg strak ut på ryggen, med bakhodet godt plassert på isen.
Bilde lånt herfra
Hodepine og kvalm i går kveld, men regnet ikke med at det var noen “big-deal” så kjørte hjem og gikk og la meg (har jo aldri slått hodet skikkelig tidligere, bare dunket litt hit og dit…). Sovet greit i natt, men ikke så veldig mange timene (våknet før halv fem, våken…). Dro på jobb, men innså at jeg ikke var veldig effektiv (rett og slett litt ved siden av meg selv, småredusert). Fikk litt hint om at jeg kanskje burde ringe legekontoret og sjekke status, og til slutt slo fornuften inn. Fikk beskjed om at jeg høyst sannsynlig har fått en aldri så liten hjernerystelse (min første, i en alder av snart 31 år… Ikke dårlig! ), og råd om å komme meg hjem til sofaen. Og her har jeg vært siden. Minst mulig tv, pc (en liten utskeielse nå…) og lesing, hodet skal hvile. Har slumret litt og bare slappet av, og satser på at det skal gå seg til ganske kjapt. Ikke så mye hodesmerter (annet ved brå bevegelser, eller om jeg bøyer meg), men litt småredusert fremdeles. Kjipe greier altså!
Første tanken i går var jo: Shit, ARUBA! Men etter å ha sjekket at håndledd, ankler, knær og albuer var inntakte, ble jeg vesentlig mer optimistisk (ikke slått meg noe som helst annet sted enn i hodet…). Ingen planer om å skaffe meg gips eller krykker før turen altså!
Tar det helt rolig i dag, skal fortsette å sløve på sofaen og la hodet hvile. Så håper jeg at formen er enda bedre imorra!
So long!
1 kommentar:
Du var uheldig der! Men det var godt å snakke med deg og høre at formen er "møe bedre". Faktisk så god at du tar en tur til Froland i helgen! Koselig!
Legg inn en kommentar