Dream Baby Dream

Jepp, jeg vet det. Jeg er både snål, rar og skrullete, men så er det moro også da! Jeg er bittelitt aktiv (leser mer enn jeg skriver, men det kommer da en kommentar i ny og ne)  på Twitter, myser litt rundt på Instagram og følger ulike grupper/personer på Facebook. Naturligvis en del rundt musikken til a-ha (det har jeg jo fulgt i noen år, men er litt begrenset hvor mye aktivitet det er der etter at de la opp som gruppe), og det siste drøye året også en del rundt Bruce Springsteen. Og det ER jo moro! Kommunisere litt med andre fans, stikke ei tå inn i miljøet og se hva som skjer og hvem som er der. Diskutere sanger, konserter og øyeblikk, dele bilder og opplevelser. Stas! Og så kommer det dager som denne, hvor Twitter-listen min bare tar helt av. Årsaken? Den offisielle nettsiden til Bruce Springsteen, http://brucespringsteen.net legger ut følgende tekst:

Picture borrowed from http://brucespringsteen.net

En veldig hyggelig hilsen og takk til fansen som stiller opp, følger og setter pris på konsertene og musikken. En hilsen som får fans til å føle at de faktisk betyr noe, at de blir lagt merke til og at det som oppleves er noe helt spesielt. Synes det står respekt av sånt jeg!

I tillegg har de lagt ut en ny video, Dream Baby Dream. Videoen viser klipp fra Wrecking Ball turneen, og hvilken effekt det hele har på publikum. Sterkt! Så da er det bare å skru opp volumet, lene seg tilbake og NYTE!



This is what it's all about!
Dette viser hvorfor denne jenta har blitt litt skrullete (mer skrullete? Alltid vært skrullete?), og hvor stort og sterkt det er å stå midt i en slik konsert og kjenne musikken treffe en midt i hjertet. Jeg har opplevd det før (spesielt med a-ha og Springsteen, men også på andre konserter eller hjemme i sofakroken), og håper så inderlig at jeg får oppleve det igjen - mange ganger! Verden rundt stopper opp en liten stund, man eksisterer bare her og nå. Fantastisk!

Frem til neste live-mulighet får man bare kose seg med de muligheten som er fra sofakroken, og jeg begynner allerede nå: Dream Baby Dream på tv'n! (nevnte jeg at jeg DIGGER Smart-tv'n med Youtube?)

Gdansk

Begynte på dette innlegget fra Gdansk en gang i august, men så ble det bare liggende. Vel, her kommer det endelig!
______________________________________________

En liten jentetur med Ann Mari i ferien hadde vært helt knall, og vi kikket på ulike alternativer for en tid siden. Det mest ideelle er jo om man slipper masse mellomlandinger og flybytter (noe som begrenser mulighetene når vi reiser fra Kristiansand), og det skulle også falle innenfor et brukanes budsjett. Fikk etter hvert flere tips om at Gdansk og nabobyen Sopot i Polen var fine reisemål, og når det også viste seg at det går direktefly fra Kjevik til Gdansk (Wizzair), var det jo bare å hive seg rundt. Via Hotels.com fikk vi også booket flott femstjerners hotell (Hilton Gdansk) til en bra pris, så da var ferieturen i boks. Avreise tidlig søndag morgen (flyet gikk 08:10 fra Kjevik), og hjemreise tidlig onsdag morgen (flyet gikk 06:10 fra Gdansk - det er TIDLIG når vekkerklokka ringer 04:00 altså....). Tidlig, men egentlig veldig greit. Fikk nesten hele søndagen i Gdansk, og fikk nærmest hele onsdagen hjemme (landet 07:30 - var hjemme 08:10, ikke dårlig det synes jeg ;) ).

Bryggekanten i Gdansk.
Det myldret av mennesker, men veldig koselig stemning og masse restauranter med uteservering og en del boder som solgte allverdens krimskrams. Koselig!

Noen tok dette med bakverk litt mer på alvor enn oss andre (og noen av oss baker knapt, så blir kanskje feil å sammenligne uansett?). Utrolig dekorative!

En av flere åpne plasser i gamlebyen i Gdansk. Restauranter, mennesker og salgsboder er en gjenganger. Mye gaterusling og veldig koselig by!

I et bygg ramlet vi innom en type kunstutstilling, der det varierte fra hvite plasthunder, hvite trafikkskilt, ymse malerier og en video som viste nakne kvinner. Litt alternativt kanskje?

En liten utflukt tok oss til den andre siden av elven, hvor det egentlig ikke skjedde noe som helst. Men vi fikk i det minste tatt et par bilder over mot "vår" side :)

Den gamle havnekranen fra 1444 er trolig det mest fotograferte motivet i Gdansk. 80 prosent av byen ble ødelagt under Andre Verdenskrig, men kranen fikk stå.

Bryggekanten sett fra "den andre siden" ;)

Mandag tok vi båt fra Gdansk til Sopot, og kjørte blant annet gjennom en laaaaang kanal/elv for å komme ut til kysten. Store mengder kraner og masse industri...

... og litt annet å se på innimellom.

Piren i Sopot. Lang, flott pir! Dessverre ganske grått vær da vi dro til Sopot, så bikinien og badetøyet lå igjen på hotellrommet. Men fikk da ruslet gatelangs, brukt litt penger og spist god lunsj. Fint med en liten utflukt!

Båten som fraktet oss mellom Gdansk og Sopot. Både taxi og tog er mulige alternativer for å reise mellom de to byene, men jeg er glad vi valgte båttur. Veldig fin tur, og masse å se på.

Kreativ arkitektur i Sopot.

Aner ikke hva denne statuen skal forestille eller symbolisere - men den var godt synlig i landskapet.

Vårt "hjem" de dagene vi var i Gdansk. Flott hotell, med god frokost (champagnen stod klar for de som måtte ønske litt bobler til frokost) og suveren beliggenhet.

En veldig fin tur, masse gaterusling, litt shopping, god mat, varierende vær (litt sol, litt mer regn, litt torden, mye skyer og godt med plussgrader) og supert selskap! Koste meg :)

August...

Forrige innlegg ble skrevet samme dag som vi kom hjem fra Gdansk, og jeg startet faktisk på et innlegg fra turen samme dag. Men det ligger der fremdeles, halvferdig og upublisert. Sommeren tok plutselig en litt annen retning enn forutsatt.

Lørdag 3. august sovnet mormor stille inn, etter et par ukers sykdom og mange år preget av demens. Vi skjønte nok hvilken vei det var i ferd med å gå, og ble "advart" om at det kunne gå fort. Men var nok ikke forberedt på at det kunne gå så fort. Jeg var på besøk hos mine foreldre den helga for å hjelpe til med klargjøring før bilder skulle tas til prospekt (jepp, de har lagt huset ut for salg), og alt stod så smått på hodet. Det stod ikke noe mindre på hodet etter vi hadde mottatt telefonen fra sykehjemmet... Uansett hvor "forberedt" vi var, så er det allikevel utrolig trist. Verdens beste mormor er borte...

Lørdag ettermiddag fikk vi besøk av begravelsesbyrået, og for å gjøre helgen komplett kom fotografen for å ta bildene av huset på søndag formiddag. Mamma hadde mer enn nok å tenke på, og masse telefoner som måtte tas, mens paps og jeg gjorde vårt beste for å hjelpe og støtte henne og samtidig få gjort det som måtte gjøres i heimen. Faktisk litt godt å ha noe praktisk som måtte gjøres i en sånn situasjon, selv om det føles kaotisk mens det står på.

Onsdag 07. august var det tid for bisettelsen, en fin, nær og verdig avslutning på et langt liv.

Er det noe jeg forbinder med mormor så er det blomster. En hage full av blomster, vinduskarmen full av orkideer og vaser med flotte buketter. Og hun gikk ikke av veien for å rette litt på blomstene i vasen til mams dersom hun syntes de stod litt feil ;)

Det er ikke til å komme forbi at den siste ferieuken min ble litt preget av dette, men jeg fikk et par rolige dager etter bisettelsen og slappet av så godt jeg kunne. Koste meg i sola med god bok og norske jordbær. Heldigvis vet man ikke hva fremtiden bringer...

To uker etter at mormor sovnet inn, lørdag 17. august omkom min onkel og hans samboer i en tragisk ulykke. Brått ble en liten familie enda mindre. Denne gangen var vi absolutt ikke forberedt, det hele var bare et stort sjokk og en tragedie. 59 år gammel, og brått tok livet slutt. Det ble en skikkelig tøff helg, og noen harde dager etterpå. Følte meg fullstendig tappet, og hodet fungerte rett og slett ikke. Tankene gikk (og går) til min fetter som mistet sin far altfor tidlig, og til mamma som mistet sin bror bare to uker etter at mormor døde. Noen ganger er livet bare urettferdig! Min fetter og familien til min onkels samboer ønsket å ha en minnestund en uke etter dødsfallet, og det ble en fin og varm seanse med nær familie og gode venner.

Onsdag 28. august var det igjen klart for bisettelse ( 3 uker siden sist...), med familien på første rad. Mye mennesker, et hav av blomster og sterke øyeblikk - en samboer, far, bror, svoger og onkel forlot oss så altfor tidlig...

Min onkel har alltid vært veldig glad i musikk. Han jobbet som scenemester ved Oslo Konserthus i mange år, og vi har flere ganger pratet om konserter jeg har vært på, eller oppsetninger de har hatt på Konserthuset. Derfor var dette det første bildet jeg tenkte på til denne sammenhengen, solnedgangen fra Hard Rock Calling i sommer, da Bruce Springsteen spilte Jungleland...

Med andre ord, august ble ingen god måned... Nå er vi heldigvis over i september, og jeg kjenner det skal bli godt å få lagt august skikkelig bak seg og rette blikket opp og frem igjen.

Er rett og slett glad jeg ikke vet hva fremtiden bringer...

Sommerferie - full fart!

Halvveis i sommerferien allerede, hvor har dagene blitt av? Halvannen uke har jo gått som en vind!

Startet med kjempekoselig besøk av Hilde og Aase fredag kveld, med skravling og jordbær på verandaen. Lørdag ble dagen tilbragt i Grimstad, med mer jordbær, is, god lunsj, litt shopping, god middag og til slutt Carmen i Fjæreheia. En veldig fin lørdag! Søndag ble det lang frokost og sløv start på dagen, før vi tok turen til byen og spiste deilig lunsj på Pieder Ro før gjestene måtte finne bussen for å returnere til hovedstaden. Jeg fikk puslet litt i heimen og sløvet litt på sofaen, før det plutselig var mandag. En tur til gamle hjemtrakter i Froland på mandag, kino med Linn-Therese i Arendal mandag kveld (måtte jo se Springsteen & I ! Koste meg stort! Og ser det er satt opp noen ekstraforestillinger i Kristiansand denne uka, kanskje unne meg en økt til?), før det ble harrytur til Sverige på tirsdagen. Ikke så skrekkelig mye handling for min del, men er jo alltid moro med en tur (og deilig med knallvær slik at vi fikk en finfn tur med båten fra Sandefjord til Strømstad). Onsdag var Andreas og jeg i Dyreparken, og tror det var en snart-6-år-gammel-gutt som koste seg stort (det gjorde tanta også!). Is, brus, slush, Jungelstien, lekeapparater og strålende vær. Andreas overnattet her til torsdag, og da gikk turen til byen for å utforske litt nye områder. Jeg lærte at området rundt Tangen og Bystranda er et lite eldorado for nevø i rett alder, med masse lekeapparater og en bra plassert iskiosk ;) Vi fikk tatt City Train, var om bord det gamle handelsskipet Hestmanden og var til slutt en liten tur innom leiligheten her før turen gikk til Froland. To kjempefine dager!

Fredag traff jeg Anne-Lill og Linda, til kjempefin båttur med M/B Øya fra Kristiansand til Lillesand. 3 timers tur langs Sørlandskysten, i finvær og i godt selskap. Har nok ikke gjort det der for siste gang nei! Et lite knippe bilder ble selvfølgelig tatt på turen (begrense seg? Har jeg ikke hørt noe om...):

Kilden sett fra "sjøsiden" (småskjevt bilde, men får skylde på bølgene - tror vi hadde 4 bølger i løpet av hele turen...)

Om jeg husker rett er dette tatt vestover, med Vågsbygd/Xtrata i høyre bildekant, og Flekkerøya i bakgrunnen... Eller?

Fyret på Odderøya. Har gått hit noen ganger, både via grusveien og via Fyrtrappene. Uansett er det tungt når man skal opp igjen... Men flott tur!

Bildene over taler for seg - ren og skjær Sørlands-idyll. Fantastisk skjærgård og omgivelser!

Et par stykker skulle av båten underveis, så da ble det et lite stopp på Åkerøya. Koselig velkomst!

Kongelig "tagging" på fjellet rett før broa over til Justøya. Ikke så lett å se på bildet, men Kong Olav har signert til høyre på bildet ( 9. august 1965) og Kong Harald og Dronning Sonja signerte 18. juni 2000).

Innseilingen til Lillesand, etter ca 3 timers flott båttur. Anbefales!

Litt ferske reker på verandaen etter båtturen, før gjestene takket for seg og tuslet av sted. Lørdag ble det bysleng med Anne-Lill, god lunsj på Tilstede Mat & Mer, litt handling og mer sol. Deilig! Og kvelden ble brukt til pakking og forberedelser, søndag var det nemlig tid for avreise til Gdansk i Polen, sommerens tredje utenlandstur (i tillegg til Gdansk: London og Sverige - harrytur er jo utlandet det også!).

Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriels Skatt

De kulturelle mulighetene er nærmest uendelige, og spranget er stort. Men så lenge man er allsidig og positiv, så er det utrolig hva man får med seg. Et bittelite sprang fra Hard Rock Calling til Kaptein Sabeltann - men begge deler resulterte i SUPRE kvelder!

Fikk lov til å være med Daniella med familie på show i går, og koste meg nok minst like mye som de som var 25-30 år yngre (Whæææ!! Er jeg SÅ gammel??).

Eneste utfordring? Holde seg våken frem til showstart. Showet starter kl 23, og varer ca halvannen time. Så absolutt verdt å holde ut, det blir en helt magisk stemning når mørket senker seg. En liten middagslur for de eldste, og et par timer på øyet for de yngste tidlig på kvelden er nok ikke feil, det krever sin pirat med så sen kveld. Jeg slumret en liten time på verandaen etter jobb, og var veldig klar da klokka nærmet seg 23.

Utenfor inngangen vrimlet det av miniutgaver av Kaptein Sabeltann og Langemann. Det var søte små Sunniva-er, mammaer med lapp over øyet og pappaer med Sabeltann-tørkle på hodet. Da jeg fikk øye på en far med sjørøvertørkle på hodet OG Bruce Springsteen t-skjorte kjente jeg at HER kan jeg nok finne meg skikkelig til rette. Vi er flere i samme båt! ;-)

 Alt er klart, vi venter i spenning på at "Den Sorte Dame" skal komme seilende inn til kai. Vi befinner oss nå i Abra Havn (i følge historien), senere endres kulissene til Kjuttaviga.

 Fantastiske skuespillere/dansere laget et solid show! Og det blir stadig litt mørkere...

 Selveste kapteinen har ankommet!

Den Sorte Dame forlater Abra Havn for å dra til Kjuttaviga der kartet forteller at Grusomme Gabriels Skatt befinner seg. Mens skipet seiler ut "kanalen" endrer kulissene seg slik at vi plutselig har forflyttet oss til Kjuttaviga vi også.

Den Sorte Dame kan skimtes i det fjerne, og skipets tidligere kokk, "Skalken" kommer padlende over bukta i ei tønne. Sabeltann var ikke så veldig fornøyd med menyen, som blant annet bestod av sprengt rotte (med innlagte pyro-effekter).

Fotografen forsøkte å få til et bra bilde da Den Sorte Dame lå med bredsida til. I samme øyeblikk fyrte de av kanonen... Det smalt gitt!

Røyk, kanondrønn og magisk stemning. Mørket har senket seg og Kapteinen nærmer seg skatten.

Etter flere interessante forsøkt på å lese kart og telling av skritt fra både Pelle og Pysa, er det til slutt Pinky som må ta ansvar. HER skal altså skatten ligge. Kjuttavigas forskremte beboere står i bakgrunnen og følger med, mens Glade Gorm kommer snikende fra venstre.

Plutselig kommer Grusomme Gabriels spøkelse opp av vannet, og selv Kaptein Sabeltann blir redd (det eneste han er redd for er spøkelser...). Flotte effekter, mørket har senket seg fullstendig, og kvelden føles magisk.

Er redd bildene ikke yter forestillingen og effektene rettferdighet, men jeg forsøkte i alle fall! Mørkt og lang avstand er en utfordring gitt.

Med kunstige tåkeskyer forsvinner Den Sorte Dame inn i natten og kveldens/nattens forestilling er over.

Lurer du på om Sabeltann fant skatten? Hva som skjedde med Grusomme Gabriels spøkelse? Hvem er egentlig Glade Gorm (eller var det Halte Orm? ;) ). Da er det bare en ting å gjøre - se forestillingen!

Må innrømme at jeg koste meg skikkelig, satt og smilte store deler av forestillingen og sang med på sanger jeg kunne og sanger jeg ikke kunne. Stemning rett og slett! Har nok ikke gjort dette for siste gang...

Og til de som måtte lure: Daniella lånte ut (okei, det var vel egentlig guttene) både hatter og sverd til oss voksne slik at vi også skulle gli rett inn i miljøet.

Apropos sprang i kulturelle begivenheter: Kan se ut til at det blir Start-kamp på Sør Arena i ettermiddag, og om ei uke venter opera når vi skal se Carmen i Fjæreheia. Ingenting å si på spennet! :) Gleder meg!

Hard Rock Calling

Søndag var det endelig tid for skikkelig musikalsk input igjen - rockefestival i London MÅ jo bare bli bra? Selvfølgelig når Bruce Springsteen and The E Street Band er headliner! Tok Central Line utover rundt 14:30, og fulgte mengden fra Stratford stasjon og til konsertområdet. Festivalen har tidligere vært arrangert i Hyde Park, men ble i år flyttet til Queen Elizabeth Park i Stratford, en del av OL-anlegget fra London-OL 2012. Basketball-arenaen har blitt revet, og i stedet stod der en stor konsertscene. Jeg synes hele opplegget var veldig godt organisert, det stod veivisere og viste rett vei fra stasjonen og helt frem til inngangen, og det var alltid noen i nærheten man kunne spørre. Men det fungerte i grunn ganske godt å følge mengden også, vi var jo noen stykker som skulle til samme sted...

Passerte en del av OL-bygningene på veien, selv om resten av stedet i stor grad minnet aller mest om en stor byggeplass.

 Jeg nærmer meg!

 Et stykke å gå fra undergrunnen, men klager ikke over litt bevegelse, og i alle fall ikke i dette været!

Her begynte vel følelsen virkelig å melde seg: Jeg er HER! På Hard Rock Calling, i London, her og NÅ!

Storskjermen filmer publikum. Baki der står jeg!

Nydelig vær, herlig temperatur, en god bris og masse mennesker i god stemning. Herlig!

Zac Brown Band spilte da jeg ankom konsertområdet, men må ærlig innrømme at jeg ikke husker helt hva det gikk i. Var vel stort sett i modus for å finne meg et egnet sted å tilbringe kvelden, få litt oversikt og slappe av. Neste band ut var Alabama Shakes, helt ukjente for meg, men det var slett ikke dumt. Koste meg med musikken, de skapte liv og det lød bra! Siste band ut før BSESB (jepp, sånn fancy forkortelse, men betyr altså Bruce Springsteen and the E Street Band) var The Black Crowes, og jeg måtte vel innrømme at det ikke var helt min stil. Rocket så absolutt, men ble kanskje litt voldsomt innimellom? Absolutt ikke noen tortur, men heller ikke noe "løp og kjøp" for min del. Helt greit :)

Så... ENDELIG! Kl 19:13 kom gjengen på scenen, og jeg var så absolutt klar!

Det hele startet med fullt trøkk, med "Shackled and Drawn", tross det faktum at Nils Lofgren sin gitar ikke var helt klar ved oppstart slik at vi fikk en noe lengre intro. Synes bandet og Springsteen var bittelitt ute av sync innimellom, og Springsteen virket også litt hes (småsliten?) innimellom, men det er kanskje ikke så rart med tanke på turnèplanen de har? Eller at de spilte i Paris kvelden før? Eller at de faktisk er en gjeng godt voksne folk... Uansett, ikke noe som preget konserten eller de fleste la merke til, var bare tanken som slo meg et par ganger. The Boss leverte så absolutt!

Siden konsertene i Stockholm i våres har Springsteen flere ganger spilt fulle album, både Born To Run, Darkness on the Edge of Town og Born in the USA. Under Hard Rock Calling var det vår tur, denne gangen hele Born in the USA-albumet. Utrolig kult! Det er en skikkelig gåsehudfølelse å stå midt blant 40-50.000 mennesker som synger av full hals. Under "Glory Days" og "Dancing in the Dark" fikk vi se skikkelig sjarmoffensiv fra Springsteen og Stevie, det flirte og koste seg. I stedet for å hente opp enkelte fra publikum for en dans under "Dancing in the Dark", hentet han opp sin mor (sprek dame, er jo 87 år gammel!) og danset frisk på scenen. Lillesøster Pam kom også på scenen, til publikums jubel.

Publikumsfrieriet fortsatte under "Waitin' on a Sunny Day" hvor ei jente fikk sitte på skuldrene til sjefen sjøl, og synge refrenget. Da Springsteen rakte henne mikrofonen, stoppet bandet å spille, og det ble helt stille blant publikum. Mektig! Men hun klarte det med bravur, sang refrenget og koste seg.

Da det ble tid for ekstranumre, og Springsteen ruslet ned for å hente plakat fra publikum, må jeg innrømme at jeg krysset fingrene skikkelig. Tenk om! Utrolig nok ble jeg bønnhørt, han plukket rett plakat og gikk tilbake på scenen for å spille "Jungleland" (se video fra Youtube lengre nede). En nydelig intro, en fantastisk saxofon-solo og i det hele tatt en utrolig fin sang. Legg til knall stemning, en nydelig solnedgang og ei veldig fornøyd jente, så går smilet helt rundt og gåsehuden er tilbake for fullt (jada, klump i halsen også...).

Dessverre går en slik kveld så altfor fort, og plutselig er det slutt. Bandet har takket for seg til trampeklapp, og vi kan bare krysse fingrene for at vi kanskje, kanskje får en låt til. Er det et sted det virkelig hadde gjort seg å avslutte med "Shout" eller "Twist and Shout", er det jo nettopp på rockefestival! Bruce kommer tilbake på scenen, alene og med akustisk gitar. Krysser fingrene for at vi får "Thunder Road", som han har spilt akustisk som avslutningsnumre en del ganger den siste tiden. I stedet forteller han om en tatovering han har lagt merke hos en publikummer, og sier at denne fortjener en spesiell opptreden i seg selv. Så setter han i gang med "My Lucky Day". Akustisk, rolig og flott versjon (aldri blitt spilt akustisk tidligere)! Overraskende, men veldig kult!

29 sanger - 3 timer, årets tredje BSESB-konsert er over. VELDIG glad for at jeg fikk være her!

Et godt stykke frem til scenen fra der jeg stod, men det var sannelig et godt stykke bakover også... Ikke for trangt, og god sikt til begge storskjermene (som gjerne kunne vært større) og fikk litt glimt av scenen innimellom også, så var godt fornøyd. Og kanskje aller viktigst, lyden var ganske bra der jeg stod!

Solnedgangen var virkelig vakker, og spesielt rundt tiden da Jungleland ble spilt. Eller var det kanskje bare meg som la ekstra merke til den akkurat da?

Kveldens setlist 30.06.2013:

Shackled and Drawn
Badlands
Prove It All Night
Johnny 99 (sign request)
Reason to Believe (sign request)
Atlantic City
Wrecking Ball
Death to My Hometown

(Born in the U.S.A album)
Born in the U.S.A.
Cover Me
Darlington County
Working on the Highway
Downbound Train
I'm on Fire
No Surrender
Bobby Jean
I'm Goin' Down
Glory Days
Dancing in the Dark
My Hometown

Waitin' on a Sunny Day
Lonesome Day
The Rising
Light of Day

Encore:
Jungleland (sign request)
Born to Run
Tenth Avenue Freeze-Out
American Land

Encore 2:
My Lucky Day (solo Acoustic)

The End...

Jungleland - Hard Rock Calling 2013


My Lucky Day - akustisk avslutningsnummer - Hard Rock Calling 2013


My Hometown - Hard Rock Calling 2013


Omtaler:
Hard Rock Calling
The Independent
London Evening Standard
The Telegraph
BruceSpringsteen.net (bla nedover til rett dato/konsert)
Backstreets.com (bla nedover til rett dato/konsert)