Med eller uten pels?

Okei, tiden har kommet til å ta opp et litt ømtålig tema her på bloggen. Vel, ømtålig er kanskje å ta litt hardt i (ser dere, jeg har fått norsk stavekontroll, og i’ene forblir små! Hurra!!), men etter at temaet har blitt debattert både loddrett og vannrett på jobb, så ser jeg behovet for å ta diskusjonen noe videre. Så det er bare å stålsette seg, og allerede NÅ begynne å gjøre seg opp en mening. Dagens tema? Kiwi!

Nei, det er ikke Kiwi-fuglen (her representert i en utgave laget i myk plysj):

Det er heller ikke Kiwi-butikkjeden (her representert ved en relativt kjent logo):

Men det er Kiwi-frukten (her representert ved…. jo, en kiwi-frukt):

(alle bildene er “googlet”)

Jeg har i grunn aldri tenkt over problemstillingen (hvorvidt det kan klassifiseres som et problem er en helt annen sak, men whatever), men spiser man Kiwi med skall på? Med PELS?? En kollega gjør nemlig det… Og det er visst ikke bare meg som har stilt spørsmålet: “Hæææææ? Spiser du skallet???” Vedkommende mener det er like naturlig å spise kiwi-skallet, som det er å spise eple med skall på eller druer med skall på. Men epler og druer har ikke PELS! Kiwi’en har pels!

Hovedargumentet for å spise kiwi med skallet på har jeg ingen problemer med å svelge: Det er lettvindt! Man kan spise kiwi uten å søle, man slipper kniv, skje eller annet redskap for å få i seg den grønne herligheta uten pels. Men det er pels!!

Uansett, på mandag fikk jeg utfordringen: Spis kiwi MED pels. Og som den tøffingen jeg er (er vel egentlig kvalifisert for Fangene på Fortet?), så tok jeg utfordringen på strak arm (hallo! Jeg har holdt en tarantell, jeg har hatt en pytonslange rundt halsen og jeg har holdt flaggermus på størrelse med katta til nabo’n – selvfølgelig skal jeg spise en harmløs frukt med skallet på!). Under nøye overvåkning av pelsspiser’n selv ble en båt kiwi med pels tygget og svelget. Og det gikk jo riktig så greit! Kjente i grunn ikke så mye til verken skallet (det er jo tyyyyyynt) eller pelsen (er jo ikke den helt store “hårmanken” å snakke om), og smaken var jo som før. Så nå kjenner jeg litt på om jeg faktisk har blitt en pelsspiser? Tar nok litt tid før jeg er omvendt, men det går absolutt ann. Kan jo eventuelt vurdere en økt med epilatoren først? Litt pelsfjerning?

Diskusjonen dukket opp igjen i dag, da med flere deltakere og også med nye retninger (og nådde nye høyder!). Og innrømmelsene dukket etterhvert opp. Noen spiste kun grønne bananer, andre ville helst ha de brune, noen spiste kjernehus i eple, andre spiste pære med kjernehus. Det er jo så mye man kan spise eller velge å ikke spise! “det hvite” på appelsinen, druesteiner, kjernehus (oftest snakk om eple/pære), stilken (også oftest snakk om eple/pære), den hvite “tråden” gjennom sitrusfrukter++ Flere forslag? Hva spiser du? Eller hva spiser du ikke?

Pelsspiseren (nå er vi visst to – er vel kanskje klassifisert som pelsspiser jeg også?) fikk en aldri så liten utfordring på tampen av fruktpausen: Kan kokosnøtt spises med pels/skall på?