torsdag 1. september 2011

Terrengkarusell. Og plommer. Mange plommer...

Høstens andre Terrengkarusell i dag (Jegersberg), i strålende høstvær. Må innrømme at jeg nok var litt optimistisk med tanke på turen, og så for meg rene koseturen med fin form. Yeah right! Det er over 6 uker (over 6 uker er her et veldig generelt begrep, siden jeg ikke husker noe mer eksakt. Men jeg begynte jo ferie en gang i sommer, og jeg har vel ikke vært ute på tur siden den gang? Okei, nå lyver jeg faktisk, for jeg gikk da vitterlig Terrengkarusellen sist også, i Baneheia...) siden jeg sist var på "villmarkstur" (okei, Jegers er kanskje ikke sånn skikkelig villmark, men vill nok for meg). Med godt mot travet jeg avsted (eller gikk sånn middels fort, men det høres mye bedre ut å si at jeg travet avsted). Første delen av løypa gikk fint, ruslet (ehhh. travet!) i lysløypa og koste meg. Men så kom vi til et veiskille, der den korte løypa gikk til venstre og den lange gikk rett frem opp. Det var ikke mer enn et par kilometer som skilte mellom kort og lang løype, så da ble det selvfølgelig den lange bratte. Hadde jeg bare visst hva jeg gikk til...

Det er en høyde/topp i Jegers som heter Holmenkollen. Jeg har aldri vært der før, så det passet fint med en runde i det området. Men det gikk altså oppover, og oppover og oppover... Og OPPOVER!! Halvveis i bakken måtte det en liten pustepause til, denne hyperastmatiske flodhesten (neida, jeg har ikke astma - så vidt jeg vet). Det får da være måte på bakke! Litt hosting og kremting, og flodhesten fortsatte (og bare så det er sagt - hyperastmatiske flodhester er IKKE laget for å forsere urealistisk mange høydemeter på kort tid) oppover. Toppen måtte da komme til slutt?

Og toppen kom!!Endelig oppe! Fantastisk utsikt (flodhesten måtte først stå et lite halvminutt for å få pusten igjen, var ikke i stand til å håndtere mobilen når pulsen dunker i ørtenogfjørti...), Øvre Jegersbergvann sees midt i bildet, Skagerak skimtes i horisonten. For de som lurer, startområdet er nede til venstre for vannet... Resten av turen gikk veldig greit, terrenget var mer hyperastmavennlig :) Men glad da mål nærmet seg! Merkes på skrotten at det har blitt to harde økter med PT'en denne uka. Viktigste er uansett å gjennomføre - med stil! :)

Så var det plommene da... Altså, jeg har en veldig snill kollega som har masse plommer. Det hadde hun i fjor også, og da var jeg på en liten (godkjent) slang og koste meg lenge med deilige plommer. Svingte innom etter karusellen i dag, og sannelig fikk jeg ikke med meg masse plommer igjen. Ooooooo lykke!!! Det er vel to ting som kan måle seg med Freia for denne jenta: norske jordbær og store, saftige plommer. NAM! Men magen er ikke like hæppi da... Den får bare forberede seg på en helg i plommerus... *ler*

Sofakollaps etter fysiske utskeielser, så er kanskje på tide å komme seg i dusjen nå?

1 kommentar:

Berre Kristin sa...

Så du går helga i møte motbakkestøl og med plommemage?? Hehe, eg anar fleire innlegg om temaet;)

Så flink du var som kom deg opp!! Sjølv om ein tenkjer på veg opp at det der med at "toppen er verdt det" - opplegget er berre klisje og tøv, er det ikkje så sjeldan at det stemmer likevel. Det blir ein liten seier for seg sjølv, og så får ein flott utsikt i tillegg:)